Er vi født fullkommen og rettferdig?

Rom 3:10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
Rom 3:21-22
Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror

Et spørsmål som har opptatt meg i det siste av ulike årsaker, er hvordan vårt forhold er til vår Gud, når vi bli født. Ønsker derfor å belyse dette litt nærmere for å klarne tankene litt. For dem som opplever å miste sitt barn blir gjerne dette spørsmålet veldig aktuelt midt i sorgen. Kommer hun eller han til himmelen? Barnet var gjerne ikke døpt og hva skjer da osv. Men så lenge alt går bra så tenker en gjerne ikke over denne problemstillingen. ​

Er vi født som en synder eller ikke og hva betyr det for den nyfødte. Hva sier Guds ord om dette?

Når Adam og Eva virkelig tråkket i salaten ble verden lagt innunder synd. Med andre ord pga fallet i Edens hage så er vi blitt adskilt fra Gud (Jesaja 59:2) Ved en manns feiltrinn så er vi alle blitt syndere. Med andre ord, enten vi gjør gode eller dårlige gjerninger så er vi fortsatt en synder. Så vi blir ikke en synder fordi vi gjør galt, men handler galt fordi vi er en synder.  (Rom 5:12:21)

Så ut fra hva som skjedde i Edens hage og det som Paulus skriver, finnes det ikke en som er rettferdig. (Rom 3:10) Men det er jo Gud som har formet oss med sine hender i mors liv og kjente til oss allerede før vi ble til? Det er riktig, men betyr nødvendigvis ikke at vi er født rettferdig.

David sier at han ble født i missgjerning og i synd ble jeg unnfanget. (Salm 51:7) Og Paulus sier det er ingen forskjell, alle er syndere og har ikke Guds ære. (Rom 3:23)

Ikke en er rettferdig!

​Hvis det hadde vært slik at en var født rettferdig så tror jeg at blant annet Paulus ville nevnt dette i brevene sine. Men han sier nettopp at ALLE er en synder, IKKE EN er rettferdig. 

Hvorfor kunne ikke Jesus være besmittet av vårt blod ved Hans fødsel her på jorden, er også et spørsmål som kan bære verdt å tenke på i denne sammenheng.

En kan jo også spørre seg selv; "når oppdager vi at vårt søte lille nurk begynner å bli trass, hissig, grinete og oppfører seg som sjefen i huset"? Er det forskjell på en voksen eller et lite barn i denne sammenheng?

Siden en hevder at vi er født som en synder, så brukes det også av noen som et argument for barnedåp. Men er det riktig i følge Guds ord? 

Hva er dåp og hvorfor døper en seg? Dåp er ingen betingelse for å komme til himmelen. Men det er naturlig at en blir døpt etter at en er kommet til tro på Jesus Kristus. Dåpen er blant annet en samvittighetspakt med Gud. (1. Peter 3:21)
​
Hvordan kan Jesus da si at alle barn tilhører Guds rike, hvis de ikke er født rettferdig? Et veldig godt spørsmål. Det er her Guds evangelium kommer inn. Jesus tok all vår straff og gjorde opp med synden en gang for alle. Med andre ord det finnes bare en synd igjen på jorden og det er om du tror på Jesus Kristus og det Han har gjort eller ikke. Og det er kun ved tro at en blir rettferdig og et lite barn hverken kan eller forstår dette fantastiske budskapet. Så inntil de er moden nok til å forstå dette og kan ta et valg selv, så tilhører de Guds rike. Guds kjærlighet og nåde omfanger alle barn hvor Hans rettferdighet frelser dem.

Så frem til at våre barn er blitt moden nok til å forstå har Gud bedt oss om å lære våre barn den veien de skal gå slik at de kan ta et rett valg når de er gammel nok.

Men intil da er de bevart i Guds rike. Se på dine barn som et mesterverk av Gud som hver og en av dem er. Når de blir trassig og vanskelig, så husk alle de gode øyeblikk, se på bilder som skaper positive minner, la ditt barn få vite at du elsker det og er med på å berike ditt liv. For nettopp slik ser Gud på deg idag.