Miste min frelse!

Joh 10:28-29
Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av Min hånd. Min Far, som har gitt dem til Meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd

Er det slik at når en først er frelst så er en alltid frelst? Hva sier bibelen egentlig om dette. For at en skal forstå evangeliets grunnsannheter så er det gjerne Romerbrevet som gir den beste forståelsen omkring dette og som er mitt favorittbrev i bibelen.

Det er nesten for godt til å være sant når du leser om Paulus utleggelse om det nye livet vi har fått i romerbrevet. Det er så bra at mange har egentlig desverre gått glipp av dette fantastiske budskap.  Det er nesten for godt til å være sant. 

Paulus ble nettopp derfor beskyldt for å forkynne et lettvindt budskap. 

Det er også viktig å forstå at bibelen handler om tre forhold. Mellom Gud og oss, oss mennesker imellom og oss selv. Så det er da viktig å se hvilke forhold det er snakk om når skriften taler om et emne, situasjon eller formaning.

Før en blir frelst, så er du en synder hvor du er overlatt til deg selv og har ikke del i Guds frelse. Selv om du gjør gode gjerninger så frelser det deg ikke på noen som helst måte. Det letter kanskje din samvittighet og kan gi deg en god følelse, men du kommer ikke nærmere Gud for det. Så det er egentlig ikke noen forskjell  på gode og dårlige gjerninger i forhold til frelsen. 

Hva er det som frelser da? Jo, det er når du innser at du er en synder og kommer derfor til tro på Guds sønn Jesus Kristus. En lengsel som er på en måte innebygd i alle menneskers hjerte. Når du i sannhet velger Ham som din frelser, da blir du frelst og tilhører Guds rike. Du kan ikke gjøre deg fortjent til frelsen. Det er en gave, den største gaven du kan få. (Ef 2:8)

FAKTISK så er det ett av verdens største under. Du får et nytt liv, og skal leve evig sammen med Gud og alle de andre som er frelst i en evig harmoni og kjærlighet, hvor alt er perfekt.

De fleste kristne er enige at når du var en synder, så forandret ikke dine gjerninger din status ovenfor Gud. Men hvordan blir denne problematikken når du er blitt frelst? Eller for å si det på en annen måte; hva er forskjellen på en synder og en "kristen synder"?

Et meget godt spørsmål som er meget viktig at du får et korrekt svar på. Det fantastiske er at problemstillingen, hvis vi skal kalle det for det, blir akkurat den samme -HVA sier du

Ja, enten du gjør gode eller dårlige gjerninger så er du allikevel frelst når du har valgt å tro på Jesus. (Hebr 11:6)

Skal prøve å forklare dette nærmere. Pga Adams synd så fikk døden og fordømmelsen herredømme, og vi ALLE led samme skjebne enten vi ville eller ikke, og du kunne ikke gjøre noe fra eller til. Men ved Jesus som blir kalt den andre Adam, kom rettferdiggjørelse og nåde for alle mennesker på samme måte som døden kom med Adams fall.
​(Rom 5:18-19)

Ja, om du gjør gode eller dårlige gjerninger så vil ikke det forandre din status som frelst. For hvis den ville gjort det, hadde frelsen vært bygget på gjerninger. (Rom 4:1-8)

Så med andre ord så kan en ikke miste sin frelse. Paulus sier " hva kan skille oss fra Gud" -hverken engler, myndigheter, eller noen annen skapning og makt. (Rom 8:35-39) Jesus sier også at det Faderen har gitt Ham, skal Han ikke miste (Joh 6:39-40) Jeg gir dem evig liv og skal aldri i evighet gå fortapt. (Joh 10:28)

Så en behøver ikke på noen som helst måte være redd for at en kan miste frelsen. Hvis det blir en problemstilling for deg, så vil det skape frykt og du får et anstrengt forhold til Gud. Fokuset vil bli feil og redselen for ikke å komme til himmelen blir stor, og vil gjøre deg motløs. Det stemmer jo ikke med bibelen hvor Gud er den som gir deg fred som overgår din forstand, og Hans kjærlighet driver frykten ut. Selv om du ikke er trofast, så er Han allikevel trofast. (2. Tim 2:13) Han angrer heller ikke sin frelse for deg. (Rom 11:29 / 4. Mos 23:19)

Dette er ikke riktig sier du, for det blir jo konsekvenser når en synder?  Ja, det er helt riktig. Men ovenfor hvem? Forholdet mellom oss og Gud er basert på tro alene og gjerninger har ingen ting med saken å gjøre. Så dine gjerningene blir et forhold oss mennesker immellom. Gjør du dumme ting så blir du straffet her, alt ettersom hva du har gjort. 

En annet moment er at synd vil trykke på din samvittighet og du gir satan en anledning til å fordømme deg. Så synden i dag handler hva den gjør med deg og andre, og ikke ditt forhold til Gud.

Våre "helter" i bibelen var ikke på noen måte perfekt. De gjorde grove synder, men Gud hadde allikevel behag i dem. Abraham som ble kalt rettferdig av Gud, syndet grovt og løy flere ganger. David drepte en mann og var utro med konen, i tillegg hadde flere koner osv. Men disse mennene ble kalt rettferdig av Gud, hvorfor ; de hadde tro som behaget Gud. 

Jeg anbefaler deg til å studere og grunne på romerbrevet. La Gud få åpenbare teksten slik at du virkelig får se hva Paulus mener. La aldri en undervisning fra en forkynner eller bibellærer bli en sannhet, før du ser det selv i Guds ord. Selv det jeg har skrevet her bør du studere for å se om det stemmer med ordet. 

Se at din frelse står fast og at du er Guds mesterstykke.