Studenten og professoren!

Jeg kom over ett innlegg på facebook som handler om en samtale mellom en professor og en student. Er det egentlig stor forskjell på en vitenskapsmann og en troende? Uansett, ta deg tid til å lese denne samtalen som får deg til å trekke på smilebåndet.

​Professor: Du er en kristen ikke sant?

Student: Ja det er jeg Professor.

Professor: Så du tror på Gud?

Student: Absolutt, Professor.

Professor : Er Gud god?

Student: Så klart

Professor: Er Gud kraftfull?

Student: Ja

Professor: Min bror døde av kreft enda han ba til Gud om at Han måtte helbrede ham. De fleste av oss ville ha hjulpet andre hvis de var syk. Men det gjorde ikke Gud. Hvordan kan Gud være god da?Hmm?

(Studenten var stille)

Professor: Du kan ikke svare, kan du? La oss starte samtalen på nytt unge mann. Er Gud god?

Student: Ja

Professor: Er satan god ?

Student: Nei

Professor: Hvor kommer statan fra?

Student: Fra … Gud …

Professor: Det er riktig. Si meg gutt, er der ondskap i verden?

Student: Ja

Professor: Satan er overalt, er han ikke? Og Gud skapte alt?

Student: Ja

Professor: Så hvem skapte ondskap?

(Studenten svarer ikke)

Professor: Er der sykdom? Umoral? Hat? Styggedom? Alle disse forferdelige tingene eksisterer jo i verden, ikke sant?

Student: Ja, Professor

Professor: Så, hvem skapte dem?

(Studenten hadde ikke noe svar)

Professor: Vitenskapen kan fortelle at vi har 5 sanser som vi benytter i hverdagen for å observere verden rundt oss og det som skjer.  Fortell meg gutt, har du noen gang sett Gud?

Student: Nei Professor

Professor: da spør jeg deg, har du noen gang hørt din Gud?

Student: Nei Professor

Professor: Har du noen gang følt din Gud, smakt din Gud, kjent lukten av din Gud? Har du noen gang i det hele tatt hatt en følelsesmessig opplevelse av Gud. 

Student: Er redd jeg ikke har det Professor. 

Professor: Ja, og du fremdeles tror på Ham?

Student: Ja

Professor : Ifølge vitenskapen og dens undersøkelser og dokumenterbare resultater viser at Gud ikke eksisterer. Hva sier du til det gutt?

Student: Ingenting. Jeg har min tro. 

Professor: Ja, tro. Og det er et problem vitenskapsmenn har.

Student: Professor, finnes det noe slikt som varme?

Professor: Ja

Student: Og der finnes noe sånn som kulde?

Professor: Ja, det gjør det. Hvilket spørsmål er dette? 

Student : Nei, Professor. Det stemmer ikke. 

(Det ble helt stille i samtalen som hadde plutselig fått en helt annen vending)

Student: Professor, vi kan ha mye varme, til og med mer varme, super varme, mega varme, nøytral varme og ingen varme. Men vi har ikke noe som heter kulde. 

Vi kan oppnå minus 273 grader Celsius som er fraværelse av varme og vi kommer ikke lenger enn det. Så der finnes ikke noe som vi kan definere som kaldt. 

Kaldt er bare et ord vi bruker for å beskrive fravær av varme. Vi kan ikke måle kulde. Varme er energi. Kulde er ikke det motsatte av varme professor, men er kun fravær av varme. 

(Stilheten fylte klasserommet hvor en kunne høre en knappenål falle.)

Student: Hva med mørket, Professor? Finnes det noe vi kan kalle for mørke?

Professor: Ja?? Hva med natten hvis ikke det finnes mørke?

Student: Du har feil igjen Professor. Mørket er fravær av noe. Du kan ha svakt lys, normalt lys, sterkt lys, blinkende lys. Men hvis du ikke har lys, så har du ingenting og det kaller vi da mørke, ikke sant? 

I virkeligheten så finnes ikke mørke. For om det skulle så ville vi vært istand til å kunne gjøre mørke mørkere, ville vi ikke?

Professor: Hva så, hva er poenget ditt med dette?

Student: Professor, mitt poeng er at dine filosofiske premisser er feil.

Professor: Feil? Kan du forklare meg hva du mener?

Student: Professor, dine konklusjoner bygger på tosidige svar om en og samme sak. Du argumenterer for at vi har liv og død, en god Gud og en ondskapsfull Gud. 

Du forklarer at Gud er begrenset og som om Han er noe vi kan måle. 

Professor, vitenskapen kan ikke en gang forklare våre tanker hvor det er elektrisitet og magnetisme innvolvert, men vi har aldri sett den, og langt mindre forstått det hele. 

Hvis du mener død er det mottsatte av liv er du uvitende om det faktum at døden kan ikke være en vesentlig tilstand. 

Så død kan ikke være det mottsatte av liv, men kun fravær av liv. Så si meg Professor, lærer du elevene dine at de er utviklet fra apene?

Professor: Hvis du referrerer til den naturlige utviklingsprosessen, så er svaret selvfølgelig ja, det gjør jeg. 

Student: Har du noen gang observert utviklingsprosessen med dine egne øyne, professor?

(Professoren rister på hodet med et smil, og begynner å skjønne hvilken retning samtalen fører hen)

Student: Siden du aldri har observert utviklingslæren og ikke kan bevise at dette er en kontinuerlig prosess. Er det ikke da dine egne meninger du lærer fra deg til dine elever? Slik at du er ingen vitenskapsmann men en forkynner?

(Klassen begynner å bli urolig.)

Student: Er det noen i klassen som noen gang har sett professorens hjerne?

(Klassen bryter ut i latter)

Student : er det noen som noen gang har hørt professorens hjerne, følt den, berørt den eller luktet den? Ingen synes å ha gjort det. Så ifølge vitenskapen og dokumenterte og godkjente undersøkelser, så forteller vitenskapen at du har ingen hjerne, professor. 

Med all respekt professor, hvordan kan vi da stole på din undervisning? 

(Det var helt stille i rommet, og professoren stirret på studenten med ett tomt blikk.)

Professor: jeg antar du bare må tro på det jeg sier.

Student : Akkurat, sånn er det professor. Linken mellom menneske og Gud, er tro. Det er alt som holder ting levende og bevegelige.